Jt Dolan's: Boy A

Den veldig fine filmen Boy A har gått under radaren til de fleste. Det er synd, for den er verdt å se og en film de fleste vil like selvom den tar opp et ganske så tøft tema. Filmen handler om "Jack", en ung gutt som etter å ha begått en grusom handling som barn, har blitt rehabilitert og blir forsiktig satt ut i samfunnet igjen. Historien bruker den kjente Bulger-saken som rystet England (og verden) tidlig på nittitallet, som utgangspunkt. Og siden jeg hater handlingsreferat kan du lese om det her.

Jeg vil snakke litt om regien. Det er en debutfilm og det er mye man kan pirke på. For det første noen ganger irriterende klar symbolikk. For det andre uklar slutt, ikke som i en åpen slutt og nå må du tenke - men som i en veldig det virker ikke som du visste hvordan man skulle slutte den av, så man valgte å ha slutteden mest mulig... Uansett.

Det som irriterte meg mest var rett og slett hvordan sekvensene var satt sammen. For filmen hadde utrolig fint foto. De fleste scener i rom begynte med en total fra siden med stor dybdefokusen. Jeg en tilhenger av stor dybdefokus er siden det blant annet er det mest demokratiske bildet og jeg som seer kan bestemme hva jeg vil vektlegge + det er dritfint! Her er et eksempel:

Fint ikke sant? Her er et til:

Og enda et:

Men det som da går galt er når man alltid gjør det samme. Igjennom hele filmen, for det gjør den. For, hvis vi går til den første bildet igjen, er det en scene som varer i 1 minutt og 34 sekunder. Det første bildet varer i fem sekunder, før det klippes til den typiske shot/reverese shot. Først dette:

Så dette:

Med disse to bildene går samtalen om hva Jack kan og vil gjøre. En samtale der gåten i filmen "Hva har Jack gjort?" blir tilspisset. Regissøren forlater aldri disse to bildene. Han klipper faktisk mellom de 20 ganger i løpet av 1 minutt og 29 sekunder.

Vi kan gå til det neste bildet. I en scene som utspiller seg 7 minutter senere. Denne scenen begynner ikke med total bildet, men "in medias res", slik:

Dette er første gangen vi er med Jack på jobb og sjefen forklarer ham hva han skal gjøre. "Last noe på, last noe av" er vel det han sier. før vi klipper til total:

Denne scenen er litt annerledes enn den første, fordi det kommer en person til inn her, nemlig det som kommer til å bli Jack sin kollega og venn Chris, som kommer inn her:

Det klippes så tilbake til denne vinkelen:

Før vi tilslutt ender opp på Jack:

Også klippes det mellom disse tre halvnære bildene resten av scenen. Hele 15 ganger klippes det mellom de i løpet av 30 sekunder. Et gjennomsnitt på 2 sekunder pr bilde, uten noe variasjon.

Og slik er den gjengse scene i denne filmen. Noe som gjør at den filmatisk blir litt kjedelig, man går litt trøtt på oppsettet og siden filmen aldri forlater denne formelen. Så dette er vel en advarsel til folk. Tør å bryt med oppsettet deres. Tør! Det blir så fort så kjedelig. Shot/reverse er kjedelig. Prøv inderlig å gjør noe annet.

Siste eksempelet. Jack er på flørtern. Scenen varer i et minutt. Dte første bildet er der i 19 sekunder: