tirsdag 19. april 2011

Tanker om Sucker Punch

Jeg så Zack Snyder sin Sucker Punch på søndag. Den har fått hard medfart av kritikerne, og ikke slått helt ann hos publikummet heller (ennå). Jeg likte den litt. Ikke masse, men litt.



 Jeg er ikke noe glad i dataspill, shoot'em up eller voldsfantasier, ei heller Lolita-estetikk, Burlesque eller asiatisk livsvisdom, og da er det egentlig ikke så mye igjen å like i denne filmen.  Men noe ved filmen fascinerte meg voldsomt: Gråtingen. Våre heltinner gråter og gråter og gråter. Tror aldri jeg har sett lignende i en actionspectacle noensinne. Proagonistene blir handlingsrammet og gråter når de møter motstand. Det må jo være fordi de er jenter og jeg likte det. Det ga ikke karakterene noe særlig dybde, nei for filmen er dyp som et A4-ark, men jeg har aldri sett det før. Det gjorde det interessant.

En annen ting jeg likte godt, var hintingen om hva filmen egentlig burde/ville være: En musikal! Filmen er jo så over the top at noen ganger ventet jeg bare på at de skulle bryte ut i sang. Hvis de hadde gjort det, så hadde jeg forstått og likt filmen enda mer, kanskje til og med godt. Lær av Buffy, som jeg alltid sier. På veggene så jeg også at det var plakater for gamle musikaler, blant annet flere Busby Berkley filmer slik som Gold Diggers of Broadway. Jeg tror nok Zack Snyder har prøvd seg på en slik film, en film som muligens er tom for historie og mening, men er en visuell konfekt. Noe han får til, men problemet er jo hva slags mening man får ut av filmene til Snyder. Busby Berkley var (på en måte) en subversiv filmskaper. Snyder derimot er på de ondes parti - bare se på 300 som forfekter en fascistisk ideologi. Eller Watchmen, som bare forteller halve Alan Moore fortellingen, og derfor går glipp av de vondere sidene til Moore. Nå i Sucker Punch, er institusjonene onde på grunn av korrupte ledere og eneste vei til frihet er gjennom vold og død. Ikke særlig oppløftende.

Så, etter noen filmer på samvittigheten, kan jeg slå fast at den første er ennå den beste av det Snyder har laget. Dawn of the Dead er enda filmen han må måle seg etter. Stå på Snyder, du lager ræva filmer som jeg er dypt fascinert av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar