Den digitale boken.

Dette er nok et lite festskrift, eller en panegyrisk hyllest over bokens neste kapittel.

I The Guardians artikkel om iPad, stod det et sted om gleden det vil være å lese The Rest is Noise av Alex Ross på Ipad. ”No need to describe the unsettling "Salome scale" at the start of Richard Strauss's 1906 opera when you can hear it as well."

Hvor ofte har du ikke irritert deg over å ikke kunne ta referansen og gå vekk fra kilden for å se ett annet sted. Det er løst. Det er godt. Nå kan vi begynne å leke litt med formatet. For det første så burde jo alle skolebøker fra nå av kun skrives som hypertekst. Alle har hver sin digitale skolebok. Man har rett og slett verden mellom fingrene.

Men for det andre, de gledene fiksjonen har av den digitale boken. Man kan ha en multimedial opplevelse.

Tenk en bok der du leser noen sider, og noen ganger så må/kan du se en video, høre på en lydfil, musikk eller radioteaterstykke/(noe), Eller man kan ha en tv-serie slik. Så deilig. Tv-historien er viktigst, men under har man alt man vi ha ved siden. Bakommateriale, tekster, manus, intervjuer, hele pakka. Også selvfølgelig et sosialt samfunn, så man kan diskutere, reklamere etc. Opplyse, informere. Deilige deilige digitale boka.

Håper forresten Apple slutter å være slem, og gjør all operativsystem open office. Vi trenger et åpnere nett!