Fjernsynets inntog i Japan

Hovedgrunnen til at jeg vil skrive kort om tv-ens inntog i Japan har med å forklare hvorfor Shochiku Nouvelle Vague begynte. Tv-en tok publikummet til Shochiku, husmødrene og da måtte de finne på noe nytt; Nouvelle Vague.

Japan begynte sine første tv-sendinger i 1939, men det varte bare noen måneder og ble satt på vent helt til 1953. 1 februar 1953 begynte NHK (Nippon Hōsō Kyōkai) sine sendinger igjen. Fjernsynet var veldig dyrt i begynnelsen, der et apparat kostet 180.000 yen, som tilsvarer en årslønn for en fra middelklassen. Det var når det startet 866 apparater, men allerede året etter hadde tallet øket til 16.000. Hoveddelen av kjøpet var det kafeer, puber og frisørsalonger som stod bak. Når det kom populære programmer på tv, kunne de kreve penger av folk som ville se spesielle programmer.

Det er som nevnt i andre bloggposter at femtitallet var en gullalder for Japansk film. Publikummet økte for hvert år før den traff toppen i 1958 med sinnsyke 1.127.000.000 (Desser, side 8). Fem år senere hadde dette tallet blitt halvert til 511.000.000. Denne drastiske nedgangen kan vi bare skylde på fjernsynet som tok og flyttet underholdningen hjem. For Shochiku som produserte filmer som hadde husmødre som målgruppe måtte da tenke helt nytt.

Så hva var grunnen til at fjernsynet kunne halvere publikummet på bare fem år. Det er tre grunner til det; Den ene er med at teknologien blir billigere, slik at det ikke kreves en årslønn for et fjernsyn. I 1958 kostet en tv halvparten av det den gjorde i 1953. Den andre grunnen er at i oktober 1958 ble det annonsert at prins Akihito skulle gifte seg med sin Michiko Shoda. 

Dette bryllupet var en gledelig nyhet for Japan. Etter mange tunge år etter 2. verdenskrig var en samlende nasjonal begivenhet endelig akseptert. Prins Akihito og Shoda hadde truffet hverandre på tennisbanen og blitt forelsket. Giftemålet ble et symbol på det demokratiske Japan for det var et ekteskap ut fra kjærlighet, og ikke arrangert slik som det alltid hadde blitt gjort før. Et kongelig bryllup var noe tv-selskapene forstod viktigheten å formidle. Det ble ansatt 2000 produsenter som fulgte den kongelige kortesjen på den nesten 9 kilometer lange turen gjennom Tokyo. Det er beregnet at 150 000 så bryllupet på tv. Den tredje grunnen til det økte salget var at bare en måned etter det kongelige bryllupet ble det annonsert at Japan skulle være OL-verter i 1964. Det ble et massivt byggeboom, noe som gjorde at økonomien til den vanlige arbeider ble bedre og igjen var tv-selskapene ute og reklamerte om hvordan OL var best fra sofakroken. Åpningsseremonien ble sett av 65 millioner mennesker på fjernsynet og fra der var tven kommet for å bli i det japanske hverdagsliv og gullalderen for Japansk film var blitt et svunnet minne.