Den japanske nybølgen

I tiden fremover skal jeg prøve å se nærmere på hva den japanske nye bølgen er for noe.

Etter noe studering hadde jeg funnet ut, mest via Wikipedia, at den japanske nye bølgen het Nuberu Bagu, etter franske nye bølgen, men professor Yomota forteller meg at det er minst fem japanske nye bølger og han sier at når jeg skriver at jeg vil skrive om japanske nye bølgen, så mener jeg egentlig ”Shochiku Nouvelle Vague”.

Etter å ha googlet Shochiku Nouvelle Vague, finner jeg ikke sa mye stoff. Jeg kom over et produksjonsselskap som het Shochiku, der filmskaperen Oshima begynte. Oshima er en viktig del av Nuberu Bagu, sammen med slike som Yoshida Kidjo og Shohei Imamura.

Min oppgave vil prøve å definere hva den japanske nybølgen var. Hvor kom den fra, hvor gikk den hen. Hvorfor oppstod den.

Veilederen min forteller meg at det er viktig å definere hva nybølgen er, for det er noen forfattere som bare forholder seg til at det er tretten filmer. Så jeg vil se litt nærmere på hva som er Shochiku Nouvelle Vague og prøve å finne de fire andre nye bølgene.

Donald Ritchie skriver i sin ”A hundred years of Japanese Film” ”Credit for the cresting ”new wave” is usally given to Shochiku and the stable of the young directors it initially sponsored.” ( Ritchie, s. 196)

De lærde strides litt om denne boken. Yomota mener at den er utdatert, mens andre sier at det går greit. Jeg syntes det er rart at en historisk bok i det hele tatt blir utdatert. Boken kom i 2001 og forteller historien om japansk film. Den kan sikkert være upålitelig, men utdatert? Allerede? Hva har skjedd? Men, siden professorene ikke liker den, skal jeg prøve å ikke bruke den så mye.

Men, som vi ser på sitat jeg har trukket ut av boken, så er antagelsene mine korrekte. Shochiku var et selskap, men som Ritchie sier, det var der filmskaperne kom ut fra. Som det står på internett om Shochiku, det var et progressivt selskap. Det var det første selskapet i Japan som sluttet med å bruke menn som kvinner og de prøvde å forme seg etter Hollywoodsystemet. Selskapet var også det første til å bygge et lydstudio. Lydfilmen slo ikke ordentlig gjennom i Japan med det første, pga benshi-ene. En benshi var en forteller som satt i salen og fortalte hva som skjedde. Det hendte ofte at Benshi-ene ble umåtelig populære, slik som skuespillerne på lerretet.

Shociku spesialiserte seg med shomin-geki sjangeren. Denne sjangeren er en realistisk sjanger som tar for seg arbeiderklassen. En shomin-geki sjanger må da være en undersjanger av Gendai-geki, som er filmer eller teaterstykker som foregår i nåtid, i motsetning til Jidaigeki, som er kostymedramaer, som foregår som oftest under Edo-perioden.

Vi har da sett på to settinger hos Shochiku som førte til Nuberu Bagu; Den progressive tendensen hos selskapet og shomin-geki, de realistiske filmene de produserte. Det skulle ikke ta lang tid før selskapet og filmskaperne begynte å knive, men det er her kimen til bølgen ligger.